Hei, jeg er ei jente, jeg skal fortelle om mine forhold til mobbing og hvordan det er.
Jeg har blitt mobba og erta helt siden 2 eller 3 klasse, det jeg har blitt mobba for er at jeg er ikke helt som alle andre jeg er en jente som liker å drive med biler,spilling på pc og ps4 og sånne ting folk kaller for gutte ting. jeg liker også sånt som kalles for jente ting som er sminke, og som er optatt av klær, men egentlig så bryr jeg meg ikke om jeg går med en bukse til 100kr og alle de andre sier at jeg må ha den som koster 300-600 kroner. For bokse er bokse. Jeg syntes det er urettferdig at så mange bra folk blir mobba, ingen fortjener å bli mobba. Men mange blir det for det. Å bli mobba er helt forferdelig og det vet jeg, for jeg har blitt det i ca. 5 år. For dere som tror det ikke er farlig og bli mobba så er det faktisk ganske mange som tar selvmord, venninna mi blir mobba og hu driver med selvskading og det er ikke hyggelig for meg som venn og gå rund og tenke på at bestevenninna de kanskje ikke har det så bra. Jeg har ikke drevet med noe selvskading men hvis jeg blir mobba, så holder jeg det lenge inni meg. Også blir jeg sur på mamma og pappa også bare sier jeg det og noen ganger så har jeg faktisk stukket av. Det er ikke No gøy for verken meg familie eller venner at jeg blir mobba og jeg snakker med folk om det som har skjedd. De som mobber om ting som for eksempel er ikke rart faren din hater deg så stygg du er osv. tenk om faren til den personen faktisk hater h*n det vet du jo aldri. Vi kan ta et eksempel det er meg og pappa vi har ikke snakka sammen på snart 1 år og jeg har fått masse sånne stygge kommentarer og det sårer meg no helt forferdelig. Og dette sier jeg ikke bare for meg selv men jeg har venner som har/hatt det sånn.
Jeg har fått masse stygge rykter på meg, som for eksempel at jeg driver å snuser og drikker alkohol, nå som jeg går på ungdomsskolen, så har fått et rykte på meg om at jeg er utro og ligger med gutter. For det første jeg gidder ikke, og hvorfor i Søren skal jeg gidde å være utro mot kjæresten min, når jeg og han har det så bra sammen og er lykkelige?
Dette er ikke greit, jeg gjør alt for å stoppe mobbing. Bestevenninna mi blir utsatt for mobbing og det er ikke lett for meg!!
Etter jeg har fått dritt slengt til meg osv. har jeg holdt det inni meg, og når jeg holder det inni meg så. Klarer jeg ikke konsentrer meg, jeg klarer ikke styre meg så jeg kan bli sur for ikke no kjefte og mye mer.
Det er kjempe irriterende fordi jeg kan kjefte på mamma og si sånn: jeg vil ikke leve mer jeg går å tar livet mitt eller så kan jeg si at jeg vil flytte til fosterhjem også truer jeg mamma med å stikke av…….
mange har sagt til meg<det er viktig og holde sammen>
Og det er jeg helt enig i, det er viktig og holde sammen, fordi å ha en venn som er her for deg er utrolig viktig. Jeg er utrolig glad for at jeg har noen få venner som har vært her for meg uansett hva som har skjedd med meg og de støtter meg 100%.
jeg har en venn som heter Elias han er den jeg stoler mest på, men jeg stoler ikke 100% på noen.
jeg syntes det er helt for jævelig at folk skal ble mobbe og snakka dritt om og til, ingen fortjener og ha det sånn.
Men hvorfor blir egentlig så mange folk mobba for den de er, de er jo bare seg selv er det feil? skal man late som at men er noen andre da eller blir det feil også?
Jeg vet at de som mobber, slenger dritt og er ekle med andre kanskje ikke har det så bra inni seg og er usikre på seg selv. Kanskje de har opplevd det selv.
Fetteren min Theo er 7 blir 8 og han har blitt mobba, snakka dritt om og til. Han fortjener det ikke han har ikke gjort dem noe, det han blir mest mobbet for er at han ikke klarer og si r og at han har så mye energi og ikke klarer og konsentrere seg.
Folk sier til meg ¨snakk med en venn du stoler på det vil hjelpe¨ jeg trodde litt på det så jeg snakka med hu jeg trudde var bestevenninna mi. Det angrer jeg egentlig veldig mye på at jeg gjorde, hu lovte meg og ikke si det til noen. det gikk 2 uker og mange viste om dette det var apsolutt ikke morsomt det var helt forferdelig. jeg var i en gjeng med ca 6 jenter jeg hadde det bra med dem, helt til de fikk vite om dette og di ble sure for at jeg ikke hadde sagt det til dem. Det er ikke bare å si og si jeg har litt strengere regler en alle dere andre når det gjelder hva jeg kan si… For hvis du/dere tror det er lett å gå i gjennom å bli mobba for at du er deg selv og ikke blir akseptert for det, da tar du veldig feil. Det er så trist jeg gråter nesten vær dag.
Jeg har nå 2 jeg faktisk stoler på og det er en som heter Casper og en som heter Eskil..
Casper er en på skolen min, jeg har kjent han en stund og jeg snakker med han om ganske mye men ikke alt.
Eskil han er så vanskelig og skrive om. jeg har kjent han i 4 eller 5 dager, jeg stoler 100% på han, jeg snakker med han om alt og da mener jeg alt.
